Monday, May 1, 2017

Strik og sy fra april og maj - jeg savner min blog!

Jeg har været i gang med at lave en fotobog og anvendte bloggen til inspiration og datotjek. Det gik virkelig op for mig at 2016 er et problem. Der er ganske få indlæg og ingen om min dejlige familie og heller ingen billeder. Hold da op hvor var det sørgeligt. Det må jeg gøre noget ved. Jeg overvejer dog at fjerne muligheden for at kunne ligge en kommentar - det er jeg selv blevet rigtig, rigtig dårlig til og måske har andre det på samme måde. Det er så nemt at "like" et opslag på facebook. Måske man bare kunne give en smiley på bloggen også?
Strik - til baby. Lise skal snart konfirmeres og hun har arvet en konfirmationskjole fra Julie, der blev konfirmeret i 2005. I stedet får Julie babytøj, da hun skal nedkomme med en lille pige i maj. Her er lidt - det er mere "på hylden" der som dette mangler lidt montering: Jeg kunne ikke stå for den lille kombinerede kjole/body. Der er små sko og strømper til.



Hos den lokale hobbybutik blev der indkøb 6 nøgler Filcolana Anina - der var lidt rigeligt til sættet med bukser og trøje, så der er kommet små bukser og en vest ud af garnet også. Måske der er garn til en hue tilbage.

Strik - Perlehyacintjakken fra Annette Danielsens bog "Blomsterstrik" - den ligger lige nu på gulvet og tørrer. Jeg har Birthe Sahl knapper, der passer perfekt til. Jeg vil sy en T-shirt kjole til at have under - nok en grå. Jeg er ikke modig nok til en rosa.





Bedre billeder kommer når den er tør og knapper er kommet i.
Jeg har syet en kjole. Faldt over stoffet på facebook fra Jydsk Stoflager og måtte bare have. En god veninde havde en "udsendt medarbejder" og vips havde jeg stof til sytimer i Påskeferien. Dejligt. Mønsteret er Onion 2001 i str. medium uden tilpasninger (dog uden lynlås). Kjolen er god alene, og til habit og cowboy jakke. Jeg er vild med stoffet, der signalerer sommer. Den har allerede været på flere gang på arbejde.


 

Vi har været til konfirmation hos dejlige kusine Julie og nu er det snart Lises tur. Vi forbereder og glæder os.



4 comments:

Susan said...

:-) Smiley er også en god ting. Og du har nok ret, at der kommenteres ikke så meget mere, men blogindlæggene bliver i hvert fald læst.

Strikkeheksen said...

Det er nemlig utroligt hvad bloggen kan bruges til - hvordan skulle jeg nogensinde ha fundet ud af, hvor mange Bente geil og Annette Danielsen, jeg havde lavet? Og så er det et stykke kulturhistorie - jeg håber, du fortsætter - også selvom du får en rigtig kommentar - helt ærligt, hvem gider ha overfladiske likes ;-)
Utroligt yndigt babydress og en skøn byttehandel, I kunne lave der :-) Din Perlehyacint er fuldstændig forrygende og du skulle vove pelsen og købe noget rosa at have under - måske skal vi finde noget, når vi ses? Din kjole er også bare så lækker og du er smuk med alle de farver, Gitte :-) Vi ses snart, men husk nu lige at kikke på bloggen engang imellem :-)

Uldbegavet said...

Kære Gitte
Jeg er enig med Lene strikkeheks. DEt ville være så trist hvis alle de skønne kommmentarer bliver degraderet til en smiley. Det er jo netop det at læse kommentarer, der er en af de gode ting ved at blogge. Til gengæld tror jeg at vi skal holde op med at tro vi skal kommentere alle steder. Man kan sagtens nøjes med at sætte en kommentar her og der hvor man lige føler for det. Det gør det meget mere overkommeligt. Mine børn siger at sådan gør de unge. Men vi der er lidt ældre føler måske at vi skal svare alle, og det er altså ikke meningen med det.
Jeg synes helt klart du skulle vove dig ud i en rosa kjole. Den anden kjole du har lavet er så flot og også strikjakken og babytøjet.
Nu fik du alligevel en kommentar - fordi jeg havde lyst til at lægge en lige her hos dig. Håber det er ok.

Helle said...

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Det paradoksale er at jeg har trappet ned i jobb for å kunne drive mer med det jeg liker best. - Men så ble jo hobbyen jobb og dermed endret plutselig alt seg. Det hender jeg savner å kun ha det som hobby, at jeg av og til må strikke og sy noe bare for meg selv, for å huske på hvorfor jeg holder på med dette.

Jeg savner de hyggelige kommentarene, oppmuntrende tilbakemeldinger etc etc. Men så ser jeg at flere av de jeg fulgte har gitt seg med bloggingen. Det er ikke til å komme fra at det tar mye tid, selv om det er hyggelig.

Smileys er hyggelige nok på Facebook, men det er jo fortsatt ikke det samme som en hilsen?